Valg av propell er viktig for å oppnå best mulig drivstofføkonomi og minst mulig slitasje på motor og gir. En propell som er for stor vil gi lavt turtall og lavere toppfart, mens en propell som er for liten vil medføre høyere turtall enn det motoren er beregnet for. I tillegg vil feil propell gi dårligere drivstofføkonomi.  Sjekk alltid størrelsen på propellen slik at du får en som passer til din båt og motor.

Til utenbordsmotoren:

Aluminium eller stål

Aluminium er billigst, og er mer enn godt nok for de fleste mindre motorer, eller der noen knop ekstra ikke spiller noen rolle. Under 100 HK kan du trygt kjøpe en aluminiumspropell med den diameter og stigning som fabrikken anbefaler. Alternativt gå opp en tomme i stigning om du har en lett båt i forhold til motorstyrken, eller motsatt vei om du har en båt som er tyngre.

Stålpropellere har generelt bedre ytelse, og er mindre utsatt for korrosjon. De er stivere og tåler mer belastning uten at bladene endrer geometri. Siden de er støpt har de også en mer perfekt bladprofil som gir bedre grep i vannet.

2 – 3 eller 4 blader

Bladene skal overføre kreftene fra motoren til vannet, skape et skyv. Man kan tenke seg at 4 blader alltid skyver bedre enn 3, men det er ikke alltid slik. Bevegelse gjennom vannet gir motstand, og 4 blader har større motstand enn 3. Da bruker vi mer av energien til å sette vannet i en roterende bevegelse og mindre blir til overs til å skyve oss fremover. Enkelt sagt, små motorer og lavere hastigheter favoriserer 3 blader, og større fart og større motorer går bedre med 4 blader. En 4 blads propell gir også mindre vibrasjoner, og i de fleste tilfeller raskere akselerasjon og lavere planingsterskel. På seilbåter velger vi oftest en 2-blader, på saktegående båter med en liten innenbordsmotor er som oftest en 3-blader det rette valget, mens på en hurtig båt med stor motor er 4-blader best.

Høyre eller venstregående
Se propellen bakfra eller ovenfra: Går den med klokka når den skal fremover er det en høyregående propell, mot klokka er venstregående. Om du legger den ned på bakken og ser på bladet som peker «oppover»:  Dersom høyre kant av bladet er ned mot bakken er det en høyregående, dersom venstre bladkant er ned er propellen venstregående. Om du legger propellen opp/ned spiller ingen rolle, resultatet blir det samme.

Diameter og stigning
Når propellen snurrer danner tuppen av bladene en tenkt sirkel. Propellens diameter er det samme som en linje tvers over denne sirkelen. Enkleste måte å måle er fra bladspissen til midten av propellen (radius) og gange med 2. Målet oppgis alltid i tommer (1 tomme = 2,54 cm)

Stigningen (engelsk: Pitch) er den lengden propellen teoretisk skrur seg gjennom vannet på 1 omdreining. Denne bestemmes av vinkelen som bladene er montert på propellnavet. I praksis «slurer» propellen litt i vannet, og kommer ikke så langt fremover som stigningen sier. Forskjellen mellom propellens stigning og reell fremdrift kalles for «slipp». Jo tyngre båten er å skyve på, dess mer slipp på propellen. Du kan sammenlikne med å kjøre bil opp en bratt bakke på vinterglatt vei, jo brattere bakken er dess mer spinner du. Hvis båten er tung kan du få bedre skyv med å velge en propell med større diameter, og litt mindre stigning. Hvis båten går lett i plan kan det være bedre med litt mindre diameter og større stigning for å oppnå høyere toppfart.

På full gass skal motorens topp turtall ligge innenfor det området motorfabrikanten angir. Hvis turtallet er feil mister du toppfart eller kommer ikke så lett opp i plan, og motoren utsettes for unødig slitasje. Hvis toppturtallet er for lavt har du det vi kaller en «tung» propell, og motsatt om maks turtallet ligger for høyt har du en «lett» propell. Ved å velge propell med større eller mindre stigning eller diameter kan du treffe riktig på turtallet og utnytte motorens potensiale fullt ut.

Veldig grovt sagt: 1 tomme endring i diameter gir en endring i turtallet på 200 – 400 omdr/min, og 1 tomme stigning øker eller minker turtallet med 150 – 400 omdr/min. Messing propeller og innenbordsmotorer ligger i den lave enden, og utenbordsmotorer i høy hastighet i den øvre.

Størrelsen angis alltid med diameter først, deretter stigning. Du finner som oftest målene mellom propellbladene eller på enden av navet: Eksempel 14 ¼ x 12.

 

Bosset eller navet
Påhengere: Propellen må passe på akslingen. Utenbordsmotorer har ulike diameter på akselen og forskjellig antall riller (splines). Dersom du vet eksakt motormodell og årstall finner du eller forhandleren rett propell i en tabell, ellers må man måle diameter på akslingen og telle antall splines for å finne den som passer. Propellen må også passe til girhuset. Dette måles også i tommer.

     

Innenbordsmotor:
På bronsepropeller til båter med innenbordsmotor er det et par utfordringer til. Her må du måle største og minste diameter på akselkonen og avstanden mellom målepunktene. Om nødvendig kan du måle på propellen. Propellmålet kan bli mindre presist siden propellkantene kan være slitt. Forskjellen mellom diametrene delt på avstanden mellom målepunktene angir stigningen på akselkonen. Eksempel: minste diameter = 30 mm og største diameter 35mm, avstand mellom målepunktene 50mm: 30mm-35mm=5mm 5mm/50mm=10 Stigningen er da 1:10

I tillegg må du måle diameter på akslingen. Disse målene er som oftest i millimeter, men eldre båter kan en sjelden gang ha tomme-dimensjoner i stedet for millimeter.

For at ikke propellen skal slure på akslingen er det en kile som går ned i et spor på akslingen og tilsvarende inn i et spor på propellen. Bredde på kilesporet må oppgis når du skal ha ny propell.

Hvis du er riktig lur så noterer du ned alt dette mens båten står på land. Da blir det mindre stress om du går på grunn og må bestille ny propell.

Hvor stor diameter på propellen kan jeg ha?
Dette er sjeldent et tema på utenbordsmotor, her er utvalget av propeller tilpasset motoren de er beregnet for. På båter med innenbordsmotor og fast aksel er derimot diameteren av interesse. Kraftig motor og høy girutveksling krever stor diameter for å klare å få kreftene fra motoren ned i vannet. Begrensningene kan ligge i hvor mye plass du har opp til båtens bunn og ned til flyndra. En tommelfingerregel er at du skal ha minst 5 cm eller 10% av propellens diameter mellom propellspiss og skroget, og 6% ned til flyndra.

(Kilde: Sleipner Motor)

Her kan du lese mer om beregning av propell:
www.maritim.no/propellberegning

Slipp:
Dersom du vet motorens maks turtall, og girutveksling kan du selv beregne omtrentlig stigning du trenger. Utenbordsmotor: Regn ca. 10% slipp på en stålpropell, og 12% på en aluminiumspropell. Innenbordsmotor: Regn 15-25% slipp på halvplanende båter, og opp til 25-40% på saktegående båter.

På våre nettsider finner du en oversikt over hvilken propell som passer til din motor. Gå inn på http://www.maritim.no

  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s